Hold dere inne...

Det nærmer seg april, men hjertesukkene fra Norge forteller meg at det fortsatt er vinter. Hold deg inne og LES om det å fryse ihjel istedenfor å fryse ihjel. Briljant.

Har du fortsatt lyst til å gå ut så anbefaler jeg også den skjønnlitterære orginalen. Jack Londons fineste øyeblikk.

Mens jeg venter på Pakistan...

Mange(not really)har kommentert at jeg har blogget lite i det siste. Sorry, men jeg kan ikke love at det ikke gjentar seg. Når det gjelder USA relaterte ting sliter jeg med å vri hjernen min rundt alt som skjer der borte nå. Retorikken til høyresida der borte er for syk til kommenteres for tiden.

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive om Bangladeshisk cricket i disse dager, men besøket fra Pakistan har blitt avlsyt for andre gang. Synd, for Shakib, Mortaza og de andre var i støtet før jul. Først var det terror der som stoppet kampene, så urolighetene her. Det skjer mer her enn i Norden, for å si det sånn.

Her er høydepunktene fra matchen som gjorde meg frelst på cricket. Tigrene fra Bangladesh knuser storebror India i forrige VM:

Jon Stewart

Jon Stewart blir feiret som USAs fremste journalist for tiden, etter dette intervjuet med finanseksperten Jim Cramer fra CNBC.

Men ingenting slår hans opptreden på CNNs Crossfire under valgkampen i 2004.

Bortskjemte fattiglus

En del av de mer usympatiske kommentatorene fra USA har i det siste hengt seg opp i et bilde der Michelle Obama serverer mat til en ved et hjemløssenter i USA. Det de irriterer seg over er at han som blir servert tar bilde av Michelle med mobilen sin.
Kathryn Jean Lopez skriver blant annet:

"...we are a blessed people when our poor have cell phones."

Av det følger at også Bangladesh er et velsignet land. Du finner knapt en rickshaw-wallah her uten mobiltelefon. Og med 30 dollar i måneden må de kunne karakteriseres som fattige.

Ikke helt Norge

Har sliti med å fått se youtube i det siste. Skulle tro jeg bodde i Bangladesh.

Lei av Lotto?

I en tidligere post nevnte jeg muligheten for Joe The Plumber som visepresidentkandidat i 2012, og sa jeg ville sette penger på det om oddsen var god nok.

Andre tenker tydeligvis i samme baner.

Tullingene på hjørnet.

På National Reviews The Corner (en konservativ blogg) presterer ei Grace Marie Turner i dag følgende observasjon:

"It is no wonder that the stock market has lost half its value in just a few months and continues to plummet today."

Hva? Er det Obamas skyld at aksjemarkedet har halvert seg? Han har vært president i seks uker.

Piss meg i øret.

Opprør i Dhaka.

Det har vært litt urlogiheter her i dag, men Fog med familie har det bra. Og situasjonen ser ut til å roe seg.
Les mer her.

Hijab

Har skjønt at det er hijab det dreier seg om i Norge for tiden. Her i Bangladesh er kvinnelig politi langt fra uvanlig, men jeg har til gode å se en med hijab. Og 90 % av befolkningen er muslimer. Det bær kanskje være et signal.

Hvem er Prawo Jazdy?

Et av Irlands største kriminalmysterier er endelig løst!

Tyskland Norge 0-1

Sitter i Bangladesh og får ikke sett kampen på tv, men den er mer underholdende å følge på internett, enn noen kamp jeg så på tv mens Åge Hareide var sjef.


Velkommen tilbake Drillo!

Jamal is the Champion!

Larvik Golfklubb har i samarbeid med Ett Hyggelig Selskap AS hjulpet innehaveren av denne bloggen og hjelpe en Bangladeshisk amatørgolfspiller med noen midler til nye køller, samt penger til baller, caddie osv.

Jamal Hossain ble i helgen Bengalsk mester for andre året på rad. Dette var som forventet, da han var stor favoritt. Men hans virkelige triumf kom forrige helg da han vant den største proffturneringa som har vært arrangert i Bangladesh noen gang(tror jeg). Flesteparten av spillerne var fra India, Sri Lanka og hele åtte av spillerne hadde erfaring fra Asia-touren. Minst tre av dem har fulle rettigheter i år og en av dem hadde også vunnet en turnering på Asiatouren for noen få år siden. Den antatt beste av dem endte blant de 40 beste på pengelisten der i fjor. Med andre ord, ikke verdensklasse, men et nivå hvor man virkelig må kunne spille golf for å vinne.

Jamal var en av veldig få amatører som deltok og til hjemmepublikums store begeistring storspillte han alle fire dagene. Han endte på 13 under par, og vant hele turneringen 5 slag foran et kobbel av spillere på delt andreplass (som måtte spille omspill om 1. premien). Jamal fikk selvsagt ingen penger og det sier litt om seriøsiteten hans når en 20 gammel gutt i et av verdens fattigste land takker nei til 35.000 NOK. Det er ti årslønner her nede det!

Her er noen reaksjoner fra Bengalsk og Indisk presse.

Indisk nyhetskilde.

Bengalsk avis etter dag 3.

Ikke websurf utaskjærs!

Strømmen kan ta deg til Guantanamo (og du kan risikere å bli der i sju! år)

Frokostklubben. Hvor er de nå?

Har akkurat sett The Wrestler og hvis noen andre enn Mickey Rourke får årets Oscar for beste mannlige så...så...nei, det skjer ikke.

Kom til å tenke på andre 80-tallsstjerner og landet på gjengen i The Breakfast Club. Hvor er de nå? Gikk det bra med dem? Eller er de litt der som Randy the Ram var (eller der Rourke har vært i noen år)?

Ranking fra bunn til topp.

5. Judd Nelson - John BenderAlles favoritt i denne filmen. Husker alle jeg så filmen med tenkte at HAN blir stor. Han har sikkert levd godt, men åtte år med den begredelige Se Opp For Susan sitcomen gir ikke akkurat cred. Spiller uteukkende for tv og b filmer nå. Det var rett og slett ingenting der.

4. Anthony Michael Hall – Brian Johnson
Gjengens karakterskuespiller som hadde flere oscarverdige roller før han fyllte 18. Vokste seg større og kraftigere og fikk etterhvert mest drittsekkroller. Har spillt i mye rett-til-video og forstetter å gjøre det, jeg så ham sist som seg selv i Entourage hvor han pissa ut av taket. Det var morsomt, men neppe en gateway til et storstillt comeback.

3. Molly Ringwald – Claire Standish
Var vel den største stjernen av disse når filmen kom ut. Har hatt en solid karriere innenfor tv, men knappt et household name lenger. Sitcoms og miniserier dominerer. Ingen ting som ser lovende ut i filofaxen heller.


2. Ally Sheedy – Allison Reynolds
Spillte i sin nest beste film rett før Breakfast Club, War Games. Har ellers spillt i mye B og tv-filmer. Har noe på gang i Tolondz neste film. Det var han som regisserte Happiness.

1. Emilio Estevez – Andrew Clark.
Har spilt i mye søppel, og regissøry mye søppel, men fikk en opptur med Bobby i 2006 som fikk mye oppmerksomhet og ganske gode kritikker. Har fortsatt ambisjoner og kan fort bli en som ender opp som en velrenommert regissør.


Ikke enig? Overså jeg noe. Kommenter i vei. Og sleng gjerne inn andre navn også.

Konservative klovner

Pajamas TV, som er en slags konservativ tv-stasjon på nett, har akkurat lagt ned sitt nettverk av blogger som de har støttet. Trykker du linken under kan du se kvalitetet på det de satser på nå. Trioen Glenn Reynolds, Michelle Malkin og Joe The Future President prøver å lage morsomt tv i Daily Show-stil. Ikke veldig vellykket.

KLIKK HER FOR Å SE VIDEO

Ha-ha...Obama er en klovn. Vi klipper til en klovnebil. Ha-ha, klovner som kjører bil.

Før valget var alle disse tre redd for at han var en terrorist. Nå er han en klovn. John Cole som har bloggen Balloon Juice likte heller ikke det han så.

Hvor er Europas Obama?

Hele Europa er nå nesten enstemmige i sin hyllest av USA etter at de har valgt sin første afro-amerikanske president. Vi europeere syntes det var på høy tid. Men jeg har sittet i dag og grublet over hvorfor det ikke er på like høy tid her i Europa? Jeg kan ikke komme på et europeisk statsoverhode eller en regjeringssjef med innvandrerbakgrunn, langt mindre en med afrikansk avstamming. (Jeg tar et lite forbehold om at jeg ikke har full oversikt.)

Hvilket land i Europa blir det første tro? Denne mannen har i hvert fall valgt feil parti.

I screwed up!

Obamas valg som helseminister, Tom Daschle, trakk seg i går pga av manglende innbetalt inntektsskatt. Det er store nyheter, men den virkelige store nyheten ligger i presidentens reaksjon. Her er hva Obama sa idag:

"I think I screwed up," Obama said in a wide-ranging interview with CNN's Anderson Cooper.
"And I take responsibility for it and we're going to make sure we fix it so it doesn't happen again."

Det tok altså under to uker som president før Obama innrømmet en feil. Hvorfor det er store nyheter? Fordi her er hva den forrige presidenten(hva var det han het igjen?) sa etter åtte år ved makta:

QUESTION: And I'm not trying to play "gotcha," but I wonder, when you look back over the long arc of your presidency, do you think in retrospect that you have made any mistakes? And, if so, why is the single biggest mistake that you may have made?

BUSH: Gotcha.

(LAUGHTER)

Look, I have often said that history will look back and determine that which could have been done better or, you know, mistakes I made.

Clearly, putting a "mission accomplished" on a (sic) aircraft carrier was a mistake. It sent the wrong message. We were trying to say something differently, but, nevertheless, it conveyed a different message.

Obviously, some of my rhetoric has been a mistake.

I've thought long and hard about Katrina; you know, could I have done something differently, like land Air Force One either in New Orleans or Baton Rouge.

The problem with that and -- is that law enforcement would have been pulled away from the mission.

Hva sa du sa du? Feil påskrift på en banner? Din største feil? Her er et boktips.

Joe the President

Det er snart valgkamp igjen i USA. Nå er det kun drøye tre år til neste presidentvalg. Og kandidatspekulasjonene? De har allerede begynt. Det er ett navn de aller fleste regner med at vil stille opp for Republikanerne i 2012. Det er Sarah Palin. Hun er i øyeblikket nesten å regne som en favoritt, og har allerede begynt så smått å organisere seg. At hun i det hele tatt regnes som en seriøs kandidat, og støttes av mange mektige republikanske tenkere, sier mye om hvor stor den ideologiske konkursen for tiden er på høyresiden. Derfor kan jeg tillate meg å lansere en annen og om mulig enda mer inkompetent republikansk kandidat.

Samuel Joseph Wurzelbacher. Bedre kjent som Joe The Plumber (eller, som de sikkert sier i NRK, Ola Rørlegger).

Jeg tipper at når det nærmer seg primærvalg igjen står Obama så sterkt at de fleste seriøse kandidater vil kvie seg for å stille. Mer moderate republikanere ”står han over” og dermed ser Joe sin sjanse. Han sitter da muligens som senator eller representant i Representantenes Hus, og kan dermed regnes som en ”seriøs” kandidat. Han taper selvsagt primærvalgene med god margin til Sarah Palin, men etter at hun har fått nei fra et par andre potensielle visepresidentkandidater ringer hun Joe, som ikke er vond å be. Og dermed blir det Obama/Biden mot Palin/Wurzelbacher i 2012.

Hvis noen kan gi meg 100 i odds på det, satser jeg en høvding eller to.

Unger mot fred

National Review, et amerikansk konservativt tidskrift, har en fellesblog som heter The Corner. Alle journalister og redaktører med tilknytning til bladet bruker denne bloggen. Det er mye skarpe folk som skriver der, men mange hører også blant de definitive galemattiasene på høyresiden i USA. Selv syntes jeg dette sitatet fra Lisa Schiffren, hvor hun snakker om ungene hennes som vil gå med fredstegnet, sier mye.

“I have, in fact, refused to buy them clothing or accessories with peace signs on them — which are popular at the moment. I have explained many times that peace is good, but the peace sign is about walking away from a job we need to finish. Mostly they roll their eyes at the lecture added to the "no." I try not to discuss support for the war in terms of parties.”

Hele teksten her.

Hvorfor de ikke diskuterer Dagbladet på Journalisthøyskolen

Erlend Loe skriver i sin blogg i dag følgende:

Men hvis jeg underviste på Journalisthøyskolen, ville jeg ha skaffet meg dagens Dagblad-forside og bedt elevene om å undersøke, etter beste evne, hvordan det er mulig å lage et så stort oppslag av en slik sak.

Det burde de selvsagt ha gjort hvis det ikke var for at Dagbladet opphørte å eksistere som avis allerede 2. september 2006. Det var dagen da Dagbladet, denne avis som siden 1869 har regnet seg som frisinnet, skjøv seg selv ut av avisverden og inn i en parodisk bizarroverden, med historiens verste forside.

Hvor absurd denne forsiden var kan bare forstås om man samtidig kjenner litt av Dagbladets historie. Dagbladet har alltid vært norges radikale kulturavis. Om Dagbladet har stått for EN ting så lenge jeg har lest avisen har det vært et rungende nei til småborgerlig moralisme. I Dagbladet har ordet knulle vært foretrukket før ordet samleie siden 1968, og ingen Dagbla-journalist har noengang latt seg provosere av noe som har med nakenhet eller sex å gjøre. Samtidig har selvsagt alle lagt merke til at Dagbladet, gjennom sin nyhetsprofil, ofte har skrevet om skandaler som ikke ville vært skandaler om man la Dagbladets syn til grunn. Hva Dagbladet mente, og hva Dagbladet mente var nyheter, fortonet seg alltid som et paradoks. Dessverre viste Dagbladet seg til slutt ikke denne balansegangen verdig og med sin forside den 2. september 2006 opphørte Dagbladet å eksistere som avis for meg.

Forsidens subjekt var en naken Mia Gundersen. Sånn umiddelbart kan jeg forestille meg Mia Gundersen naken i mange situasjoner som ville vært grunn nok til å sette det på forsiden av en avis som Dagbladet. Hvis f.eks Mia Gundersen under en formiddagsunch på Theatercafeen hadde drukket en flaske champgagne for mye , og deretter løpt naken rundt på alle bordene, så hadde jeg skjønt at det var en forside. Ikke en god forside, ikke en forside som gjorde Dagbladet til en bedre avis, men en forside i god Dagbla-tradisjon likefullt.

Men om jeg begynner i den andre enden så er det mange situasjoner jeg kan forestille meg Mia Gundersen naken i som ikke fortjener å komme på forsida. At hun er naken i dusjen f.eks, eller at hun er naken i garderoben på teateret, eller for den sakens skyld, at hun er naken i en scene på teateret. Nakhenhet på film og teater har tross alt vært allment akseptert her i landet siden Liv Ullmann debuterte med Ung Flukt i 1959. Det var muligens noen som reagerte dengang, men jeg garanterer, Dagbladet var ikke en av dem.

Og allikevel. I 2006. 45 år etter Ullmanns pupper, 35 år siden det frigjørende 70-tallet ,så begår Dagbladet, landets kulturradikale avis, følgende forside:


Ord blir overflødige.

Obamas nærmeste

Det er ikke Michelle.

To dager etter valget i november valgte Barack Obama seg Rahm Israel Emanuel til stabssjef. Ingen kommer til å være mer ved presidentens side de neste fire årene. Og ingen kommer nær presidenten uten å gå gjennom han.

Hørt om Andrew Card og Joshua Bolten? De var stabssjefene til Bush i henholdvis 5 og 3 år og har forblitt anonyme rett og slett fordi Dick Cheney på mange måter har fungert i en rolle som likner mer på stabssjef enn visepresident.

Rahm Emanuel blir neppe like anonym. Han var allerede før utnevnelsen godt kjent i politiske kretser som kanskje den største drittsekken i Representantenes Hus. Der så han det som en av sine fremste oppgaver å piske sine meddemokrater til felles innsats mot republikanerne.

At Rahm nå blir sjefen i presidentens følge, eller entourage, har en vakker parallell i Hollywood. Lillebroren hans er nemlig den råeste agenten i filmbyen, og ingen som kjenner han er i tvil om at Ari Gold fra HBO-serien Entourage er modellert etter han.

I give you Ari Gold:



Og alle sier at det er storebroren som har det i kjeften...

Mohammed Jawads historie.

Den kanskje viktigste rettigheten som fangene på Guantanamo har manglet har vært retten til å prøve validiteten av deres forvaring med juridisk representasjon foran en dommer, habeas corpus. Men 12. juni i fjor avgjorde USAs høyesterett i saken Boumediene mot Bush at alle USAs fanger, også de som blir holdt utenfor landets grenser slik som på Guantanamo, har rett til å få vurdert gyldigheten av deres forvaring.

Det er mange tragiske historier å fortelle fra Guantanamo, og de kommer til å bli fortalt, i bøker og på film. Men noen ganger kan et tørt juridisk dokument være alt som skal til for å formidle en sterk historie. Her er Afghaneren Mohammed Jawad sin historie, i form av en anmodning om Habeas Corpus. Han var 15 år da han ble arrestert i Afghanistan, mistenkt for å ha kastet en granat mot amerikanske soldater og han har nå vært på Guantanamo i 6 år. Om du ikke gidder å lese hele, så les i hvert fall avsnittene 15 – 54. Her er et lite utdrag:

"Mohammed was subjected to cruel, intimidating and abusive treatment in
the custody of the Afghan authorities, including being struck on the bridge of his nose
and being subjected to threats. Specifically, Mohammed was told that he would be killed
if he did not confess to the grenade attack. He was also told that his family members
would be arrested and killed if he did not confess. Both the police and the other highlevel
officials conducting the interrogation were armed, and Mohammed had a credible
fear that they were capable of carrying out their threats. During the interrogation,
Mohammed allegedly made incriminating statements and a document, purporting to be a
confession, was prepared for him to “sign” with his thumbprint."

Og ett til:

"While in the custody of U.S. Forces at Bagram for approximately 49 days,
Mohammed was also subjected to severe abuse, maltreatment, and torture. U.S.
personnel subjected Mohammed to beatings, forced him into so-called “stress positions,”
forcibly hooded him, placed him in physical and linguistic isolation, pushed him down
stairs, chained him to a wall for prolonged periods, and subjected him to threats,
including threats to kill him, and other intimidation."

Kan noen være i tvil om at de som ga ordre om slike handlinger bør holdes ansvarlig?

Hva gjør Obama med krigsforbryterne?

En av de mest diskuterte problemstillingene på politiske blogger i USA for tiden handler om hva Obamas administrasjon skal gjøre i forhold til de brudd på menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner som den forrige regjeringen har begått. Bush har selv innrømmet at han har autorisert bruk av tortur, og hvis Obama tar USAs internasjonale forpliktelser på alvor er det mange i den nylig avgåtte Bush administrasjonen som kan vente seg besøk av menn som dette.

Uavhengige blogger på venstresiden er nærmest unisone i sitt krav om at Obama må ta et oppgjør med den nære fortiden, mens høyresiden anser dette som et ikke-tema, som noe uhyrlig og utenkelig. Den tanken er dominerende også blant eliten av Washington-kolumnister. Riktignok er de fleste villige til å innrømme at det under Bush har blitt begått grove brudd mot menneskerettighetene, Genevekonvensjonen og andre internasjonale avtaler som USA har undertegnet og forpliktet seg på å følge. Argumentasjonen er ofte som følger ”ja, det har blitt begått grusomheter, men nå må vi se framover og legge fortiden bak oss. Obama har lovet å samarbeide med Republikanerne og den beste måten å vise at han mener alvor med dette, er å ignorere internasjonale forpliktelse og la krigsforbrytelser være krigsforbrytelser og heller tenke på det som er viktigst nå, lommebøkene våre”. Den liberale bloggeren Glenn Greenwald forundret seg over dette rådende synet i denne bloggposten for noen dager sider. Kjerneord:

“Now added to the pantheon of "liberal" dogma is the shrill, ideological belief that high government officials must abide by our laws and should be treated like any other citizen when they break them. To believe that now makes you not just a "liberal," but worse: a "liberal score-settler." Apparently, one can attain the glorious status of being a moderate, a centrist, a high-minded independent only if one believes that high political officials (and our most powerful industries, such as the telecoms) should be able to break numerous laws (i.e.: commit felonies), openly admit that they've done so, and then be immunized from all consequences. That's how our ideological spectrum is now defined.”

Et argument som går igjen flere steder er at amerikanere flest ikke ønsker etterforskning av Bush-administrasjonen. Men nå viser en undersøkelse som Washington Post–ABC News har gjort at et flertall faktisk ønsker en slik etterforskning. Kombinasjonen utrøttelige bloggere, internasjonalt press, faktiske forpiktelser, Obamas sterke rettsfølelese (han er tross alt jurist med internasjonal rett som spesialområde) , en jevn strøm av nye avsløringer om grusomme forhold og den amerikanske folkeviljen kan føre til at vi får se håndjern på Cheney, Rumsfeld og Bush i løpet av Obamas første periode.

Signaleffekten ville vært enorm.

Kan noen tenke seg et bedre symbol på at USA er verdens ledende demokrati?

Skjerpings Roma!

Jeg har alltid hatt sansen for den katolske kirken selv om jeg selv har beina trygt plantet i DNK. Men hvis Benedikts utstrakte hånd, til blant annet denne karen signaliserer Romas nye linje, håper jeg mange vil adoptere Sverredoktrinen.

Kappe og krave bes fjernet og 12 måneders samfunnstjeneste som guide her, foreslås som mulig botemiddel mot idiotiet (eller mer presist: ondskapen). Hvor gal denne kirkens mann faktisk er? Se selv:

Fogblog 1.0

Heisan og velkommen til foglog. Dette er min første post i det som forhåpentligvis blir en jevn strøm av oppdateringer. Har ikke tenkt å skrive for mye av egne tanker, men oppdatere med pekere til interessante, morsomme eller (aller helst) hårreisende dumme artikler, kommentarer, blogposter etc. Blir nok mest linker som dreier seg om amerikansk politikk, men også journalistikk, film, eller hva det måtte være som skulle fange oppmerksomheten min. Forvent også en og annen post om cricket, og da først og fremst med fokus på Bangladesh Tigers. Å skrive om cricket fra Bangladesh er selvsagt skamløst pulikumsfrieri, men kanskje det kan få flere til å interessere seg for de mer obskure temaene som Hollywood og Obama.

Ellers stiller jeg ingen krav til meg selv om å stadig være aktuell, så jeg kommer sikkert til å legge ut linker til ting som du leste ifjor eller året før der. Noen ting kan ikke leses for ofte. Sånn som denne f.eks.