Hvorfor de ikke diskuterer Dagbladet på Journalisthøyskolen

Erlend Loe skriver i sin blogg i dag følgende:

Men hvis jeg underviste på Journalisthøyskolen, ville jeg ha skaffet meg dagens Dagblad-forside og bedt elevene om å undersøke, etter beste evne, hvordan det er mulig å lage et så stort oppslag av en slik sak.

Det burde de selvsagt ha gjort hvis det ikke var for at Dagbladet opphørte å eksistere som avis allerede 2. september 2006. Det var dagen da Dagbladet, denne avis som siden 1869 har regnet seg som frisinnet, skjøv seg selv ut av avisverden og inn i en parodisk bizarroverden, med historiens verste forside.

Hvor absurd denne forsiden var kan bare forstås om man samtidig kjenner litt av Dagbladets historie. Dagbladet har alltid vært norges radikale kulturavis. Om Dagbladet har stått for EN ting så lenge jeg har lest avisen har det vært et rungende nei til småborgerlig moralisme. I Dagbladet har ordet knulle vært foretrukket før ordet samleie siden 1968, og ingen Dagbla-journalist har noengang latt seg provosere av noe som har med nakenhet eller sex å gjøre. Samtidig har selvsagt alle lagt merke til at Dagbladet, gjennom sin nyhetsprofil, ofte har skrevet om skandaler som ikke ville vært skandaler om man la Dagbladets syn til grunn. Hva Dagbladet mente, og hva Dagbladet mente var nyheter, fortonet seg alltid som et paradoks. Dessverre viste Dagbladet seg til slutt ikke denne balansegangen verdig og med sin forside den 2. september 2006 opphørte Dagbladet å eksistere som avis for meg.

Forsidens subjekt var en naken Mia Gundersen. Sånn umiddelbart kan jeg forestille meg Mia Gundersen naken i mange situasjoner som ville vært grunn nok til å sette det på forsiden av en avis som Dagbladet. Hvis f.eks Mia Gundersen under en formiddagsunch på Theatercafeen hadde drukket en flaske champgagne for mye , og deretter løpt naken rundt på alle bordene, så hadde jeg skjønt at det var en forside. Ikke en god forside, ikke en forside som gjorde Dagbladet til en bedre avis, men en forside i god Dagbla-tradisjon likefullt.

Men om jeg begynner i den andre enden så er det mange situasjoner jeg kan forestille meg Mia Gundersen naken i som ikke fortjener å komme på forsida. At hun er naken i dusjen f.eks, eller at hun er naken i garderoben på teateret, eller for den sakens skyld, at hun er naken i en scene på teateret. Nakhenhet på film og teater har tross alt vært allment akseptert her i landet siden Liv Ullmann debuterte med Ung Flukt i 1959. Det var muligens noen som reagerte dengang, men jeg garanterer, Dagbladet var ikke en av dem.

Og allikevel. I 2006. 45 år etter Ullmanns pupper, 35 år siden det frigjørende 70-tallet ,så begår Dagbladet, landets kulturradikale avis, følgende forside:


Ord blir overflødige.