Hvorfor de ikke diskuterer Dagbladet på Journalisthøyskolen

Erlend Loe skriver i sin blogg i dag følgende:

Men hvis jeg underviste på Journalisthøyskolen, ville jeg ha skaffet meg dagens Dagblad-forside og bedt elevene om å undersøke, etter beste evne, hvordan det er mulig å lage et så stort oppslag av en slik sak.

Det burde de selvsagt ha gjort hvis det ikke var for at Dagbladet opphørte å eksistere som avis allerede 2. september 2006. Det var dagen da Dagbladet, denne avis som siden 1869 har regnet seg som frisinnet, skjøv seg selv ut av avisverden og inn i en parodisk bizarroverden, med historiens verste forside.

Hvor absurd denne forsiden var kan bare forstås om man samtidig kjenner litt av Dagbladets historie. Dagbladet har alltid vært norges radikale kulturavis. Om Dagbladet har stått for EN ting så lenge jeg har lest avisen har det vært et rungende nei til småborgerlig moralisme. I Dagbladet har ordet knulle vært foretrukket før ordet samleie siden 1968, og ingen Dagbla-journalist har noengang latt seg provosere av noe som har med nakenhet eller sex å gjøre. Samtidig har selvsagt alle lagt merke til at Dagbladet, gjennom sin nyhetsprofil, ofte har skrevet om skandaler som ikke ville vært skandaler om man la Dagbladets syn til grunn. Hva Dagbladet mente, og hva Dagbladet mente var nyheter, fortonet seg alltid som et paradoks. Dessverre viste Dagbladet seg til slutt ikke denne balansegangen verdig og med sin forside den 2. september 2006 opphørte Dagbladet å eksistere som avis for meg.

Forsidens subjekt var en naken Mia Gundersen. Sånn umiddelbart kan jeg forestille meg Mia Gundersen naken i mange situasjoner som ville vært grunn nok til å sette det på forsiden av en avis som Dagbladet. Hvis f.eks Mia Gundersen under en formiddagsunch på Theatercafeen hadde drukket en flaske champgagne for mye , og deretter løpt naken rundt på alle bordene, så hadde jeg skjønt at det var en forside. Ikke en god forside, ikke en forside som gjorde Dagbladet til en bedre avis, men en forside i god Dagbla-tradisjon likefullt.

Men om jeg begynner i den andre enden så er det mange situasjoner jeg kan forestille meg Mia Gundersen naken i som ikke fortjener å komme på forsida. At hun er naken i dusjen f.eks, eller at hun er naken i garderoben på teateret, eller for den sakens skyld, at hun er naken i en scene på teateret. Nakhenhet på film og teater har tross alt vært allment akseptert her i landet siden Liv Ullmann debuterte med Ung Flukt i 1959. Det var muligens noen som reagerte dengang, men jeg garanterer, Dagbladet var ikke en av dem.

Og allikevel. I 2006. 45 år etter Ullmanns pupper, 35 år siden det frigjørende 70-tallet ,så begår Dagbladet, landets kulturradikale avis, følgende forside:


Ord blir overflødige.

Obamas nærmeste

Det er ikke Michelle.

To dager etter valget i november valgte Barack Obama seg Rahm Israel Emanuel til stabssjef. Ingen kommer til å være mer ved presidentens side de neste fire årene. Og ingen kommer nær presidenten uten å gå gjennom han.

Hørt om Andrew Card og Joshua Bolten? De var stabssjefene til Bush i henholdvis 5 og 3 år og har forblitt anonyme rett og slett fordi Dick Cheney på mange måter har fungert i en rolle som likner mer på stabssjef enn visepresident.

Rahm Emanuel blir neppe like anonym. Han var allerede før utnevnelsen godt kjent i politiske kretser som kanskje den største drittsekken i Representantenes Hus. Der så han det som en av sine fremste oppgaver å piske sine meddemokrater til felles innsats mot republikanerne.

At Rahm nå blir sjefen i presidentens følge, eller entourage, har en vakker parallell i Hollywood. Lillebroren hans er nemlig den råeste agenten i filmbyen, og ingen som kjenner han er i tvil om at Ari Gold fra HBO-serien Entourage er modellert etter han.

I give you Ari Gold:



Og alle sier at det er storebroren som har det i kjeften...

Mohammed Jawads historie.

Den kanskje viktigste rettigheten som fangene på Guantanamo har manglet har vært retten til å prøve validiteten av deres forvaring med juridisk representasjon foran en dommer, habeas corpus. Men 12. juni i fjor avgjorde USAs høyesterett i saken Boumediene mot Bush at alle USAs fanger, også de som blir holdt utenfor landets grenser slik som på Guantanamo, har rett til å få vurdert gyldigheten av deres forvaring.

Det er mange tragiske historier å fortelle fra Guantanamo, og de kommer til å bli fortalt, i bøker og på film. Men noen ganger kan et tørt juridisk dokument være alt som skal til for å formidle en sterk historie. Her er Afghaneren Mohammed Jawad sin historie, i form av en anmodning om Habeas Corpus. Han var 15 år da han ble arrestert i Afghanistan, mistenkt for å ha kastet en granat mot amerikanske soldater og han har nå vært på Guantanamo i 6 år. Om du ikke gidder å lese hele, så les i hvert fall avsnittene 15 – 54. Her er et lite utdrag:

"Mohammed was subjected to cruel, intimidating and abusive treatment in
the custody of the Afghan authorities, including being struck on the bridge of his nose
and being subjected to threats. Specifically, Mohammed was told that he would be killed
if he did not confess to the grenade attack. He was also told that his family members
would be arrested and killed if he did not confess. Both the police and the other highlevel
officials conducting the interrogation were armed, and Mohammed had a credible
fear that they were capable of carrying out their threats. During the interrogation,
Mohammed allegedly made incriminating statements and a document, purporting to be a
confession, was prepared for him to “sign” with his thumbprint."

Og ett til:

"While in the custody of U.S. Forces at Bagram for approximately 49 days,
Mohammed was also subjected to severe abuse, maltreatment, and torture. U.S.
personnel subjected Mohammed to beatings, forced him into so-called “stress positions,”
forcibly hooded him, placed him in physical and linguistic isolation, pushed him down
stairs, chained him to a wall for prolonged periods, and subjected him to threats,
including threats to kill him, and other intimidation."

Kan noen være i tvil om at de som ga ordre om slike handlinger bør holdes ansvarlig?

Hva gjør Obama med krigsforbryterne?

En av de mest diskuterte problemstillingene på politiske blogger i USA for tiden handler om hva Obamas administrasjon skal gjøre i forhold til de brudd på menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner som den forrige regjeringen har begått. Bush har selv innrømmet at han har autorisert bruk av tortur, og hvis Obama tar USAs internasjonale forpliktelser på alvor er det mange i den nylig avgåtte Bush administrasjonen som kan vente seg besøk av menn som dette.

Uavhengige blogger på venstresiden er nærmest unisone i sitt krav om at Obama må ta et oppgjør med den nære fortiden, mens høyresiden anser dette som et ikke-tema, som noe uhyrlig og utenkelig. Den tanken er dominerende også blant eliten av Washington-kolumnister. Riktignok er de fleste villige til å innrømme at det under Bush har blitt begått grove brudd mot menneskerettighetene, Genevekonvensjonen og andre internasjonale avtaler som USA har undertegnet og forpliktet seg på å følge. Argumentasjonen er ofte som følger ”ja, det har blitt begått grusomheter, men nå må vi se framover og legge fortiden bak oss. Obama har lovet å samarbeide med Republikanerne og den beste måten å vise at han mener alvor med dette, er å ignorere internasjonale forpliktelse og la krigsforbrytelser være krigsforbrytelser og heller tenke på det som er viktigst nå, lommebøkene våre”. Den liberale bloggeren Glenn Greenwald forundret seg over dette rådende synet i denne bloggposten for noen dager sider. Kjerneord:

“Now added to the pantheon of "liberal" dogma is the shrill, ideological belief that high government officials must abide by our laws and should be treated like any other citizen when they break them. To believe that now makes you not just a "liberal," but worse: a "liberal score-settler." Apparently, one can attain the glorious status of being a moderate, a centrist, a high-minded independent only if one believes that high political officials (and our most powerful industries, such as the telecoms) should be able to break numerous laws (i.e.: commit felonies), openly admit that they've done so, and then be immunized from all consequences. That's how our ideological spectrum is now defined.”

Et argument som går igjen flere steder er at amerikanere flest ikke ønsker etterforskning av Bush-administrasjonen. Men nå viser en undersøkelse som Washington Post–ABC News har gjort at et flertall faktisk ønsker en slik etterforskning. Kombinasjonen utrøttelige bloggere, internasjonalt press, faktiske forpiktelser, Obamas sterke rettsfølelese (han er tross alt jurist med internasjonal rett som spesialområde) , en jevn strøm av nye avsløringer om grusomme forhold og den amerikanske folkeviljen kan føre til at vi får se håndjern på Cheney, Rumsfeld og Bush i løpet av Obamas første periode.

Signaleffekten ville vært enorm.

Kan noen tenke seg et bedre symbol på at USA er verdens ledende demokrati?

Skjerpings Roma!

Jeg har alltid hatt sansen for den katolske kirken selv om jeg selv har beina trygt plantet i DNK. Men hvis Benedikts utstrakte hånd, til blant annet denne karen signaliserer Romas nye linje, håper jeg mange vil adoptere Sverredoktrinen.

Kappe og krave bes fjernet og 12 måneders samfunnstjeneste som guide her, foreslås som mulig botemiddel mot idiotiet (eller mer presist: ondskapen). Hvor gal denne kirkens mann faktisk er? Se selv:

Fogblog 1.0

Heisan og velkommen til foglog. Dette er min første post i det som forhåpentligvis blir en jevn strøm av oppdateringer. Har ikke tenkt å skrive for mye av egne tanker, men oppdatere med pekere til interessante, morsomme eller (aller helst) hårreisende dumme artikler, kommentarer, blogposter etc. Blir nok mest linker som dreier seg om amerikansk politikk, men også journalistikk, film, eller hva det måtte være som skulle fange oppmerksomheten min. Forvent også en og annen post om cricket, og da først og fremst med fokus på Bangladesh Tigers. Å skrive om cricket fra Bangladesh er selvsagt skamløst pulikumsfrieri, men kanskje det kan få flere til å interessere seg for de mer obskure temaene som Hollywood og Obama.

Ellers stiller jeg ingen krav til meg selv om å stadig være aktuell, så jeg kommer sikkert til å legge ut linker til ting som du leste ifjor eller året før der. Noen ting kan ikke leses for ofte. Sånn som denne f.eks.